Konkurranse - Vinn en Digital huskelapp

Reklame


Vinn en Moshi Play Video Memo -  en digital huskelapp. Du kan spille inn personlige videobeskjeder til familie og venner. Og den har en praktisk magnetfunksjon, som lar deg feste den enkelt til for eksempel kjøleskapet ditt. Så om du har noen oppskrifter du skal bruke, er den perfekt.





Jeg vil bare tipse dere om en konkurranse som er gående nå. Der du kan vinne Moshi Play Video Memo, høres komplisert ut, men det er veldig enkelt og praktisk. Den kan brukes som en digital huskelapp. Det eneste du trenger å gjøre er å svare på 10 spørsmål om Film og TV. Konkurransen finner du HER.
Du må være 18 år eller eldre for å delta.

For å lese mer trykk HER

Jeg har meldt meg på, gjør det du også! ♥

Sjekk også ut nettbutikken. De har alt mulig av utstyr. Ta en titt på usbgadgets.no
De har alt fra spinner til bade leker til DAB radio og høytalere.


 

Et liv med en usynlig sykdom

Hvorfor jobber du ikke? Hva gjør du egentlig om dagene? Skal du ikke søke jobb snart? Du som er så ung og sprek klarer da det. Du bare innbiller deg det, du er bare lat. Vil du ikke gjøre noe med livet ditt? Det er jo bare å ta seg sammen.



Spørsmålene og kommentarene er mange. Jeg kunne fortsatt lenge.. Det er veldig slitsomt å hele tiden må prøve å bevise at man er syk. Uten å lykkes. Ser man ikke syk ut, da kan man ikke være syk. Sånn er det. Siden jeg har ordnet meg en dag og er ute blant folk, så betyr det at jeg automatisk er frisk igjen. Hadde det bare vært så enkelt. Helt ærlig, det hadde jo vært magisk.
Dessverre, jeg og mange andre rundt om sliter med en sykdom man ikke ser. Og vi må bevise for de rundt oss, for samfunnet, for de fleste egentlig, hvordan vi egentlig har det. Men sannheten er at det er umulig å fortelle hvordan det egentlig er, tror ikke det er så enkelt å forstå før du står i det selv, eller har noen nære som selv er syk. Så du ser det på nært hold over tid.
Jeg prøver å nå ut nå, så flere kan forstå hvor vanskelig det egentlig er. All energien vi har bruker vi på å bare være til, og alt det hverdagslige alle gjør hver eneste dag, bare det er slitsomt.
Det å bare hente seg et glass vann er tungt, så noen dager så dropper jeg faktisk å gjøre det.

Jeg vil at flere skal få forståelse, og ikke dømme. For du vet ikke hva du snakker om.

ME. Kronisk utmattelse.. Hvorfor måtte du komme til meg, også akkurat når livet mitt hadde begynt å bli så bra. Da kom du å gjorde at jeg ikke kunne begynne å jobbe likevel. Jeg måtte begynne å velge hva jeg ville gjøre, jeg måtte droppe å være med på det jeg ville. Jeg klarte ikke å være den mammaen jeg ønsket å være.. Og etter flere måneder måtte jeg faktisk finne meg i det. Og prøve å finne en annen måte å gjøre det jeg vil på.

Jeg har selv vært en skeptiker. Det er jo bare å ta seg sammen, er det ikke? Det er jo det de fleste tenker, alle er jo slitne. Så klart, alle er slitne innimellom. Men jeg, jeg er alltid sliten. Det finnes ikke en eneste dag siden desember 2015 at jeg ikke har vært sliten. altså på et og et halvt år.
Ikke nok med at man er sliten, så kommer det også gjerne flere plager innom å hilser på. Det varierer veldig har jeg skjønt, hva som plager hvem. Men jeg kan fortelle fra mitt tilfelle..
Etter å ha gått noen måneder, så kom smerten.. Det var så intens. Første tiden så hadde jeg så vondt at jeg bare satt i sofaen, jeg var der, men jeg var ikke tilstede. Jeg sovnet sittende uten forvarsel. Også noen ganger sovnet jeg også midt i en samtale..
Nå går jeg fast til fysioterapeut og det har jeg gjort siden. Og tar smertestillende og muskelavslappende hver kveld og ved behov hver eneste dag for å få sove og for å ikke ha så vondt hele tiden.


Jeg håper jeg kan nå ut til så mange som mulig, så de som er syke ikke trenger å holde seg i skjul. Trenger ikke skamme seg, de kan bruke energien de har på seg selv, og fokus på å kanskje bli bedre. Ja, kanskje.. For det finnes ingen fasit på hvordan man blir frisk.





 



 


 

I dag lever musa sitt eget liv

Heia.

Denne bloggen har hittil bare hatt viktige og personlige innlegg, noe jeg også kommer til å fortsette med, men vil også dele hva jeg gjør. Annet enn å sove. For jeg sover nemlig ikke hele tiden. Jeg har gode dager også. OG de dagene setter jeg så høyt, selvfølgelig må jeg ta hensyn. Jeg kan ikke bare kjøre på å gjøre hva jeg vil, det er alltid en begrensning. Men å kunne fungere litt er mye for meg.

I dag og hver onsdag har jeg W hjemme, for da har han fri fra barnehagen. Så da har vi kvalitetstid sammen, bare meg og han ♥ Jeg elsker mamma rollen, selv om man river seg i håret og har lyst å gi opp i blant. Men de fine øyeblikkene veier så mye mer. Er ikke noe som er mer fantastisk enn å se han utvikler seg dag for dag. Det er så gøy og jeg føler meg så innmari heldig som får lov å oppleve dette.Og om jeg får si det selv, har jeg fått verdens beste og snilleste gutt.

I dag har jeg prøvd å teste ut selvutløseren til kameraet, skulle helst prøvd å gjort det ute. Men været i Trondheim er ikke helt med oss for tiden, så får heller ta det med meg ut en dag jeg vet været holder seg. Så ble ikke så bra, men fant ut hvordan det funker da i det minste.





Ville være med han også ♥

Imens jeg skriver meg ferdig med dette innlegget har Håkon kommet hjem og lager middag til oss. Er så deilig å ha en mann som liker å lage mat. Jeg er så sykt sulten nå, er skikkelig irritabel. I tillegg er pcn skikkelig klikk i dag. Musa lever sitt eget liv.. Den flyr rundt på skjermen og trykker på alt mulig annet en hva jeg har tenkt å trykke på.. Har brukt flere timer på å bare få bildene inn på pcn og få dem inn her. Så skal legge fra meg pcn for resten av dagen nå, for jeg har bare lyst å kaste den i veggen..
Nå er maten ferdig, perfekt timing. 

Snakkes senere ♥




Husk å følg meg på instagram!



 


 

Jeg ville ikke leve lenger



Jeg var redd for å gå på butikken, på bussen fikk jeg anfall og jeg gikk alltid rundt å lurte på hvorfor jeg eksisterte. Jeg så ingen framtid, bare fortid. En fortid som var stort sett negativ, iallefall var det de negative minnene jeg husket best. Og uansett hvor jeg var, så var jeg alltid redd for hva folk tenkte om meg, og tenk om noen skulle finne på å snakke til meg. Det var en frykt. Jeg ville gå i fred, for jeg klarte ikke forstå at noen ville snakke med meg fordi de ville hjelpe meg eller fordi de syns jeg så hyggelig ut.
Gikk jeg inn på en klesbutikk og jeg så noen som var på vei imot meg og sikkert bare skulle spørre om jeg ville ha hjelp, snudde jeg omtrent i døra å gikk fort videre.
 
Brystet gjør så vondt, det er uutholdelig. Det var så ille at jeg skjønte ikke hvorfor jeg levde. Det er ikke et verdig liv å ha når man bare har vondt. Man ville bare holde seg i trygge omgivelser, der man vet det er trygt. Eller drikke som jeg gjorde, drakk meg full hver eneste helg, og klare også å rote meg bort i noe bråk eller tull.. Og når jeg kom hjem fant jeg ofte fram lageret mitt, et lager med medisiner. Piller jeg viste var sterke nok til å stoppe hjertet mitt. Og før jeg egentlig hadde tenkt så mye på det, hadde jeg tatt dem. Og mer husker jeg ikke, ikke før jeg våkner opp på sykehuset, der jeg blir pumpet. Det var helt jævlig..



Men oppi alt var jeg faktisk også heldig. Jeg hadde faktisk støtte, jeg har noen mennesker i livet mitt som alltid har vært her for meg. Det var på grunn av dem at jeg ikke klarte å forlate denne jorda, jeg kunne ikke bare forsvinne og aldri møte dem igjen.
De holdt ut med så mye med å være her for meg, og jeg er så glad i dem. Og kan ikke takke dem nok for all støtte jeg har fått i alle disse årene. Og i dag sitter jeg å tenker hvor heldig jeg er, som har den støtten. Og som har så gode venner som jeg har. Er ikke alle som er like heldige ♥ Dessverre..

Jeg har så lyst til å hjelpe de som trenger det, dette er mitt første skritt for å kunne nå ut å hjelpe noen.
Det finnes en vei ut av det mørke.. Man må bare finne sin vei ♥




Instagram @mammatilwilliam
Snapchat - Maytho

Jeg ble gravid med vilje

Heia ♥

Vil bare starte med å takke så mye for alle tilbakemeldinger og oppmuntringer jeg har fått, det er kjempe koselig. Og det gir meg masse motivasjon til å fortsette! Jeg har så lenge hatt lyst til å skrive og dele alt jeg har på hjertet. Det er iallefall så gøy at det er så mange inne å leser her allerede, det hadde jeg ikke trodd.

Også er det bare å stille spørsmål om det er noe dere lurer på, enten i kommentarfeltet, snapchat (maytho) eller pm!
Jeg vil jo gjerne vite hva folk har lyst til å lese, så jeg kan skrive innleggene mine deretter.


Som jeg har nevnt har jeg en sønn sammen med samboeren min Håkon. Og når jeg ble gravid og vi etterhvert ble sammen, ble det mye snikk snakk i krokene her i Trondheim. Det var et sjokk for alle, også for oss. Dette var ikke noe noen hadde forventet.. Det var tøft, han gikk fra et liv der han nettopp hadde vært på tv og hadde den oppmerksomheten rundt seg, og han hadde en frihet til å gjøre akkurat hva han selv ville. Det hadde jeg også, vi gikk fra et liv der vi var veldig sosiale, og sa ikke nei til en fest og rett og slett levde livet. Til å bli oss, og har kommet oss dit vi er i dag.


Jeg fikk høre det ene ryktet etter det andre, om både meg og Håkon.
Blant annet, så hadde noen kommet bort til Håkon å sagt til han at han måtte komme seg unna meg, og at jeg aldri kom til å få beholde barnet, for barnevernet kom til å komme inn i bildet.
Akkurat denne var skikkelig dritt å få høre. Håkon fortalte meg ingenting om det før etter en stund, for han skjønte vell at jeg kom til å bli lei meg. Hvem ville ikke blitt det når man går gravid og gleder seg til at et barn skal komme til verden. Og alle hormonene i tillegg. Samtidig var jeg ikke veldig sjokkert, for jeg vet jeg har gjort mye feil tidligere som gjør at kanskje noen har fått et inntrykk av meg, som ikke er så bra.
Men nå vil jeg bare si at, DERE TOK FEIL!

Har også hørt at noen har sagt at jeg ble gravid med vilje, akkurat den kan jeg avkrefte her og nå. Høyt og tydelig. Jeg ville aldri blitt gravid med vilje, spesielt ikke på den måten. Selv om jeg i dag ikke angrer på at det har skjedd.
Det ble jo faktisk til noe av det beste som har skjedd meg noen gang. Jeg kunne ikke vært mer forelsket enn jeg er i min lille gutt og Håkon ♥ Vi er en liten familie på tre, som er helt perfekt.

 
Foto: Ida Marie Høy Johanssen



Husk å følg meg på Instagram @mammatilwilliam 

Jeg er for tjukk

Det er alltid noen folk som bare må være frekke.. Jeg var jo ute i helgen. Og etter byen kjøpte vis oss mat på burgerking, også satte vi oss i et busskur midt i sentrum for å spise, haha random, men vi orket ikke å gå å spise. Og vedsiden av meg satt det en mann i 50--60 årene, som skiftet fra å være hyggelig til å være ekkel til og bli frekk, jeg blir helt satt ut. Hvordan folk er mot hverandre. Spesielt en helt tilfeldig på gata som da jeg var denne gangen.
Når vi var ferdig å spise og skulle gå hjem til venninna mi, i det jeg reiste meg. studerer han meg.. *Er du gravid, du er jo stor*. Venninna mi reagerte ganske raskt å fortalte han at sånt sier man bare ikke. Og han fortsatte *hun ser jo gravid ut*. Så til poenget med dette innlegget.
KROPPSPRESS! 


Jeg er glad det var akkurat meg han klarte å si dette til, for jeg blir ikke lei meg. Jeg vet jeg ikke er tynn liksom, men vet dere hva. Jeg er akkurat bra nok og akkurat fit nok som jeg er. Jeg har faktisk gått endel opp i vekt grunnet sykdom, siden jeg ikke er så veldig aktiv. Men det er helt ok, livet mitt er ikke noe verre av den grunn. 
Hadde han sagt dette til noen andre, som faktisk hadde tatt dette veldig til seg, og kanskje begynt å slanke seg på en usunn måte, kunne fått et veldig anstrengt forhold til mat etc, dere skjønner tegninga.
Man må ikke ha helt flat mage, eller stram rumpe, eller store pupper for å være fin, alle og en hver er fine på hver sin måte. OG det fineste i verden, det er en god personlighet ♥

For meg har det ingenting å si om du er høy, lav, brei, smal, lang hår, kort hår, bruker mye sminke, eller ikke bruker sminke i det hele tatt, om du alltid kler deg etter moten, eller går i joggebuksa daglig. For jeg bryr meg om hva som er inni deg, hvem du er som person. Du kan være så pen du bare vil, men det hjelper ikke om du ikke har en god personlighet.

Jeg sover flere dager i strekk

GOD SØNDAG.

Nå sitter jeg på min blogg plass, som har blitt senga, er så deilig å bare sitte her å skrive og slappe av samtidig.


Jeg har sittet her å bare sett ut i luften i flere timer i dag, jeg er så innmari sliten. I går var jeg med en venninne å drakk vin, som da endte med bytur. Det var gøy det, men kroppen min får jo straff etterpå da. Kjenner det veldig godt i dag, og jeg vet jeg blir verre i morgen. De neste dagene kommer jeg til å bruke mye tid på å sove og å bare slappe av. Rett og slett gjøre minst mulig, så kroppen får restituert seg. Jeg kan sove flere dager i strekk nesten, jeg er bare opp på do og får i meg mat og drikke. 
Det koster så mye for kroppen å være med på det vennene mine gjør, og det jeg selv vil gjøre. Men jeg gjør det i blant, så tar jeg heller straffen. For jeg vil ikke bare sitte hjemme hele tiden. Det gjør jeg nok fra før i hverdagen.
Jeg vil ikke la denne sykdommen ødelegge for hvordan jeg vil at livet mitt skal være. Jeg må bare finne en annen vei.



MEN forresten, jeg er så glad nååååå!! I går overrasket kjæresten min meg med speilrefleks kamera. Han er så snill. Så framover nå skal jeg bruke mye tid på å lære meg å bruke det, og å få tatt finere og bedre bilder etterhvert. Iallefall mye bedre enn mobil kamera ♥
Vi begge trenger kamera, å bruke for å få tatt bra bilder for å legge ut. Blir spennende framover!




Vil du se mer om hvordan dagene mine er, kan du følge meg på:
Snapchat → Maytho
Instagram → Mammatilwilliam

Født psykisk syk?

God Lørdag!

Det er så hyggelig å se at så mange har vært innom bloggen allerede, og tilbakemeldingene jeg har fått. 
Jeg vet jo mange har veldig forskjellige meninger om å blogge, så er sikkert noen som syns det er teit, men haha det skal de isåfall få lov til å synes! Jeg gjør det jeg vil og alle andre kan gjøre hva dem vil.



Alle vil alltid ha forskjellige meninger, og noen vil alltid snakke dritt. Sånn har det alltid vært, og jeg tror helt ærlig det aldri kommer til å forandre seg heller. Jeg vet det er noen som ikke liker meg. Og noen har også god grunn til det. Jeg har gjort og sagt så mye dumt. 

Alt var bare mørkt. Jeg husker ikke så mye fra den tiden, når jeg var rundt 21-22 år. Det jeg husker, det er så vondt. Minnene om å alltid være redd for å gjøre noe feil, turte ikke gå inn på butikken for jeg viste aldri hvem jeg kunne møte på, det å alltid ha en stor klump i brystet, som aldri forsvant.

Jeg vet hvordan det er å ha angst og å være deprimert, det å ikke klare å se en framtid og et ønske om å ikke være her mer. Du tør ikke gjøre alt du har lyst til. Man stenger seg selv inne. Når man har det sånn, så ligger det ofte en historie bak, jeg tror ikke man er født psykisk syk. Jeg tror heller ikke det er arvelig.

Jeg har slitt psykisk så lenge jeg kan huske, alltid vært veldig usikker på meg selv. Alltid vært redd for hva andre tenker, det er så innmari slitsomt å hele tiden bry seg om hva andre tenker og mener. Å ha et ønske om å alltid være bra nok, men aldri får det til.


Endelig så har jeg blitt meg selv igjen, etter så mange år i mørke. Selvfølgelig sitter det dype spor som aldri kommer til å forsvinne. Men jeg har det så utrolig godt med meg selv i dag, jeg er så stolt av den mammaen jeg har blitt. Og meg selv som person, dag for dag jobber jeg med meg selv for å alltid bli bedre som person. Nå vet jeg at jeg er bra nok, og det er du også! ♥ 

Man blir aldri kvitt fortiden, men du kan velge å godta den og leve videre. For det som har skjedd, det kan jeg aldri gjøre noe med.

Fra dyp depresjon til å bli mamma

Hei og velkommen til min blogg.

Jeg har valgt å starte opp en blogg (igjen haha) for å ha noe å gjøre om dagene og for å kunne dele og skrive om mine tanker og meninger.
Jeg har opplevd veldig mye i mine 25 år på denne jorda. Alt fra dyp depresjon til å bli mamma til verdens beste gutt!
 

May-Ingrid, 25 år fra Trondheim. Har en sønn på 2 år sammen med min samboer. Jeg er stort sett hjemme om dagene, etter jeg ble syk i Desember 2015. Jeg har kronisk utmattelse også kalt ME. Det er en veldig vanskelig sykdom, for man ser det ikke. Kun de aller nærmeste som får en smakebit på hva det går ut på, de som faktisk ser hvordan man har det på det verste.

Ellers har jeg et liv fullt av oppturer og nedturer, dager jeg er aktiv til dager jeg bare sover.

MEN i dag er dag er det endelig fredag og helg, som alle pleier å si. Jeg har en rolig dag hjemme med sønnen min, siden det er planleggingsdag i barnehagen. Så i dag skal vi bare kose oss, og vi ønsker helgen velkommen!
I helgen skal jeg faktisk ha vin kveld med en god venninne, noe som blir super koselig!



Jeg har så mye jeg vil skrive og dele her, men jeg vet ikke hvor jeg skal starte.
Gjerne kom med tilbakemelding. her eller på pm.

Ha en fin fredag <3

 


Følg meg på Instagram @mammatilwilliam
Og Snapchat - Maytho

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » Juni 2017 » Desember 2015
hits